Jepsa

http://capella.blogg.no/1313869906_siste_innkjp_og_konku.html Gå inn på linken og vinn en fantastisk gave på en verdi på 300-400 kr! :D Du kan ogå trykke på bildet!

Så litt mellom bildene mine også fant jeg dette, måtte bare le litt for meg selv! :D

Den nye heste filmen til siste hinder har nå en konkuranse her på blogg.no som jeg tenkte jeg skulle melde meg på! 

Da er nesten alt klart for morgen dagen! Jeg skal ha på bunaden min, 1932 modellen av vestfolds bunaden. Det blir servert koltbord og tapas med sjokolademosse+ kaker til dessert! 

Jeg skal ha den svarte. ;D

Nå sitter jeg å skriver en liten tale jeg skal holde for å ønske alle velkomen og greier og greier. Gleder meg masse. Skal prøve å få lgt ut noen bilder i morra! ;D

Vi blogges!

- Er du konfirmert?

- Har du bunad?

Jeg orker er ikke flink til å blogge nå pga  tentamen og konfirmasjonen ++++! Jeg skal prøve å kjerpe meg eller så skal jeg legge opp ekke helt sikker ennå. 

Men i det siste har det vel egentlig ikke skjedd så mye spessielt. 

Burde jeg slutte?

I dag var vi på dolly og kjøpte pizza. Da tok Marta en balong. Når vi kom hjem skrev vi et brev hver som vi knøyt fast til ballongen. Vi slapp den opp og bare så den fløy. Det var en ganske spessiel opplevelse. Jeg tenker og tenker på hvem i allverden som kommer til å finne brevene, og om de kommer til å svare! Men jeg var jo så smart at jeg klarte å skrive min gammle epost i steden for den nye, men Marta skrev jo sin da! 

Q: Har du noen gang sendt ut en ballong med et brev på?

I dag har jeg og Marta vært husmødre. Deilig det da. Vi sto opp ca kl 12, dro i butikken, lagde kaka, lagde taco, spiste og nå sitter vi her og har "pause". Etter på skal vi egentlig vake og rydde et par rom i huset, men for se om det blir noe av det. Jeg skal i allefall en tur i stallen og ut en tur å jogge. Jeg trur nok ikke jeg skal bli en hjemmmeværende husmor når jeg blir stor. 

Just so true!

Vi blogges! :D

I morgen skal vi ha hjemmedag. Det vil si at vi skal være hjemme en dag å rydde og lage mat. Vi skal altså leke husmødre for en dag. Det kan jo bli veldig innteresangt. Til mat skal vi lage taco og oreokake, egentlig måtte vi bake men siden mammaen min har cøliaki slipper vi å jobbe med mel. Gleder meg.

Sorry sorry sorry at jeg ikke har blogga på en stund men nettet har hvert nede så har ikke hat mulig het. Men nå er det til bake og jeg skal prøve å skjerpe meg. 

Det har vel ikke skjedd så mye, bortsett fra at Marta bor hos meg. Og skal bo her litt fremover, Det er veldig koselig! ;D

Hehhe, søte vi er! <3





Vi blogges. Jepsa!

Det var sen sommer og jeg var ute og rei med broren min, da jeg hørte at noe peip. Det kom fra stien rett foran oss. Jeg så ned å der sto den skjønneste lille skapningen du kan tenke deg. Det var en liten solgul kylling som bare var en dag eller to gammel. Jeg hoppet av hesten og ned på bakken. Den lille skapningen pep og skreik av full hals og prøvde å løpe sin vei når jeg tok etter den. Hun ble stoppet av noe grass, og jeg fisket henne opp. I begynnelsen rei jeg med henne i hendene, men det fungerte ikke når Skibby startet å løpe for jeg hadde null kontroll, så jeg puttet den lille krabaten ned i brystlomma på genseren min og startet å ri hjemmover. Når vi kom ca. midt opp på åsen møtte vi mamma, bestemor og bestefar. Jeg viste dem den lille kyllingen og fortalte hvor jeg hadde funnet den og at jeg trudde den kom fra en nabo som driver med opprett av høns til mat. Mamma sa jeg skulle gi henne til pappa mens jeg og Mathias re opp med Skibby og satte han ut på beite. 

Ja, pappa ble vel like overaska som de fleste andre fedre når dattra de plutselig dukker opp på døra med en kylling i henda. Jeg sa at han og Edvard måtte passe på henne, og holde henne varm! Hun hadde piipi like mye hele veien så hun fikk det fengene navnet Pip! De neste dagene koste vi med henne og hun bodde i en kasse på badet! Den lille krabaten vår som hudini, hu kom seg ut av alt! Jeg har alltid trudd at høner var kjedelige dyr som bare gikk der å sparka, men jeg har aldri ledd så mye aven liten skapning som av hun. Det beste hun viste var å hakke på tennene dine eller å mobbe katten. Pip bleide å bite katten min i halen og når pus snudde seg for å ta henne.Hungjemte hun seg i hendene mine. Hun var også glad i å stå på tastaturet mens jeg var på pc og jage å hakke på pila på skjermen!

Siden hun var alene måtte vi gjøre noe som ga henne litt varme og selakp så vi la inn en bamse til henne. Det var fullklaff med engang, Pip la seg forsiktig under bamsens arm og sovna. 

I løpet av uka reiste mamma og Edvard på butikken. Der møtte de de som eide det stedet der Pip kom fra. Mamma fortalte historien og hva vi hadde gjort med henne. Damen som eide hønse stedet fortalte at de hadde fått inn 18.000 høns nå får noen dager siden, men de hadde funnet et hull i veggen der de misstenkte at noen kyllinger hadde kommet ut. Hun ssa også at vi måtte beholde Pip og at vi måtte får noen høner til så ikke hun ble ensom. Dagen etter reiste vi bort til stedet der Pip kom fra og hentet 3 søte små gule kyllinger til. De var vel doble størelsen av vår lille jente. Vi fikk også med en sekk fòr og en vannkolbe.

De neste dagene bodde de fire kyllingene på badet, men når de ble litt større bygde vi en innheining til dem i hagen. Hvis du lurer på hva de andre het så var det Beate, Sissel og Marit. Kalt opp etter våre kjære tanter. Etter en mådes tid kunne vi starte å se om de var haner eller høner. Vi var utrolig heldige å fikk tre høner og en hane. Pip, Marit og Sissel ble høner og men som ironien selv ble Beate en stor og barsk hane, Beate er vår minste og spinkleste tante. Når jeg sier stor så mener jeg STOR, den kjære hanen veide et sted mellom 10 og 15 kilo! Hønene var ikke små de eller, men mindre. De var noen flike høner, de la egg som var rett under norges rekorden for største egg.  Men de var ikke noe innteresert i å ruge så vi fikk ikke noen kyllinger. 

Grunnen til at jeg skriver dette nå er siden både Beate og Sissel er døde, men i går døde vår aller kjæreste Pip. Siden de er avla til å leve i 6 uker eller noe sånt så blir de desverre for store til et vanelig hønseliv så de dør av hjerte stans. Det er rart jeg savner den lille krabaten så utrolig mye!  Men vi har jo fortsatt Marit eller Halte Lotta som hun blir kalt grutnnet et dårlig ben.

Denne historien er 100% sann å skjedde med meg selv!

Det lille dyret var hyperaktiv til en hver tid så den var nærmest umulig å få et bilde av henne! 

Vi blogges!